Prisen for barn i hendene på foreldrene i sosiale medier:
Vi ser dem på sosiale medier, foreldre som legger ut bilder av barn på
profilene
sine og skriver om hva de har funnet på hva de
gjør og alt mulig.
Men en gruppe skiller seg ut i mengden. I
stedet for å fortelle om skogsturer og karneval er det foreldre som
legger ut om barnet på sin egen profil med
barnets navn og diagnose.
Der de forteller om barnets utfordringer og ofte
detaljert om barnets
helsesituasjon i dens sosiale omkrets.
Samtidig som foreldrene forteller om hvor
hardt det er for dem å møte barnets helsemessige og
sosiale behov, og gjør barnet om til ett offer
av verste sort.
Noen foreldre skriver at barnet aldri kommer
til å studere, få seg kjæreste,
bli samboer eller ha mange venner, og jeg
leser stadig vekk om barn med
skolevegring og fokus på at barnet ikke lærer
så fort som alle andre. Men her er noen viktige fakta for alle:
Alle barn lærer på forskjellige måter og noen
trenger mer tid. Fokuset på at
barnet skal lære like fort som alle andre er
noe foreldrene må styre
unna. For det å presse barnet for hardt gir
skolevegring for når barnet
føler presset blir for stort vil redselen for
å feile blir større for
barnet. Fokuset må ligge der barnet er og
kombinere det med barnets
interesse og logiske tenkning med å møte
barnet der hun/han kan få en
mestringsfølelse.
Det jeg opplever med å se på
foreldrene som henger ut barna på sosiale
medier med barnets diagnose og navn er som å
legge ut privat informasjon
som gjør mer skade enn til hjelp for barnets
beste. Jeg vil i lengden
definere det som å si når foreldrene uttaler
seg for barnets beste er
det hovedsakelig foreldrene som leter etter
ros og medfølelse for at
barnet har en diagnose. I dette tilfellet
tenker jeg på foreldre som
forteller om barna sine med ASD/autisme
diagnose. Jeg vil si og påstå
at det de gjør kan minne om Münchhausen by proxy.
Münchhausen by proxyMünchhausen
by proxy brukes om situasjoner hvor en
person, oftest omsorgsperson,
påfører en annen, oftest et barn, sykdom
eller skade for at vedkommende
selv kan få oppmerksomhet og medfølelse på
grunn av dennes skade eller
sykdom. (kopiert fra store norske leksikon)
(Med den forklaringen diagnostiserer jeg ingen måte noen med det,
men mener at sykeliggjøringen er skadelig på lik linje med det)
Når disse foreldrene legger ut bilder og forteller i detalj om barnet,
og
skriver mye upassende om barnets helse, samt
over analyserer barnets
handlinger om hvor vanskelig det er å ha med å
gjøre er noe som kan ses
på som krenkende, demotiverende og ødeleggende
for ett barns utvikling.
Foreldre som legger ut på om barna sine på
sosiale medier, ved å legge ut
bilder og skrive i detalj om barnet og “vi er så
glad i barnet men..” er en
form for “Se meg” og “se så flink forelder jeg
er tross alt”, for å sanke
Inn sympatistemmer som om barnet skulle ha
vært en hjelpeløs gjenstand
for samfunnet.
Vi ser ofte at disse menneskene i hovedsak ønsker å umyndiggjøre sine
barn, og sanke inn stønader fra NAV, uten å i
det hele tatt å ha prøvd å
gjøre noe for å hjelpe eller forstå barnet.
Jeg har hørt historier om voksne
som har blitt fortalt som barn at de aldri
kommer til å bli noe, aldri kommer til å kjøre bil, få seg barn,
kjæreste eller bli noe. Men som fortsatt mot
alle odds har klart å gjøre
det, fordi de har hatt mennesker i ryggen som
lærte dem det de trengte,
møtte dem på deres premisser, og gav
oppmuntrende ord når ting var tøft
og kunne støtte dem der de følte de mislykkes
og feire der det kunne
feires. Jeg synes det er viktig å huske på at
personer med ASD, ADHD, ADD,
osv er ikke svake for samfunnet. Det er
samfunnet som trenger å lære av
dem.
Vi har mange fantastiske personer med forskjellige diagnoser som
har gjort fantastiske ting ute i verden fordi
de ikke ble
overanalysert, men fant noe å være interessert
i og fordype seg i det og
fant noe som ingen andre hadde tenkt på. Det
å oppmuntre ofre til å bli et offer er en farlig og kostbar feil for samfunnet.
Foreldre må lære å være foreldre og ikke definere seg som ofre/pårørende
som at
personen er en gjenstand som aldri kan bli til
noe.
Vi kan alle bli noe med de riktige ressursene
og motivasjon for å komme oss ut i
samfunnet som fullt fungerende statsborgere i
det diskriminerende samfunnet Norge.
Så til foreldre som vurderer å legge ut om
barnet ditt med fullt navn, fødselsdato, diagnose og bilde og rop om hjelp.
Så
ønsker jeg at dere tenker dere veldig godt om, tenk mer over det dere sier om
barna deres
og hva dere gjør overfor barnet og barnets fremtid.
For alle vet med sikkerhet at alt du legger ut
kan gi permanente skader på ditt barn og
dens utvikling på grunn av dine handlinger i
sosiale medier.
For nettet er for alltid og barn/ungdom kan finner veier inn
til din side og finne stoff
og med dine egoistiske handlinger om personlig
informasjon om ditt barn/ungdom,
dermed gir du dem gratis stoff for å mobbe og
skade ditt barn mer enn du kan tenke deg
som kan ende på nettsider, chattesider
og bli screenshot (tatt bilde av for å unngå screenshot varsel)
sånn at alle
kan se.
Så lurer noen på hvordan det skjedde? Hvorfor blir de barna mobbet?
Hvorfor ser andre ned på han/henne?
Vel, svaret kan være så fælt som at
foreldrene gjorde det.
For hvilken pris? Sympati og ros for ett barn som
trenger å møtes der det er,
og det du sier påvirker barnet mer enn du tror for
det vi husker mest av er
hva familie og foreldrene gjorde.
Marianne Witberg
